Skip to content

Hvorfor så få synshemmede toppidrettsutøvere?

I årets Paralympics i Beijing (6. – 17. september) er det kun en eneste utøver fra Norge som er synshemmet, Anne Cecilie Ore. Hvorfor er det ikke flere synshemmede som er med i aktiv toppidrett?

Fra miljøet for synshemmede generelt og fra idretten goalball der jeg selv har vært meget aktiv, ser jeg at det er viktig det finnes kunnskap om hvordan man kan lære og drive idrett som blinde og svaksynte kan delta i. Hvordan skal vi sikre at Norge har tilstrekkelig kompetanse på dette området i fremtiden? Hvordan kan vi sørge for å ha tilstrekkelig innflytelse når noen bestemmer hva som er best for vår gruppe?

Da jeg deltok i Paralympics i ’92, var vi 6 synshemmede utøvere, i Paralympics i Athen var det bare 3, og i år er det altså bare én. Skyldes dette en manglende forståelse av synshemmedes behov og utfordringer eller er det en bedre forklaring?

I brosjyren Idrett for funksjonshemmede i Norge skriver Norges Idrettsforbund “NIF har gjennom sine 56 særforbund ansvaret for å organisere idrett for funksjonshemmede”. Noen av disse tar et aktivt ansvar med noen sporadiske tilbud, men tilbudet totalt sett mangler og toppidretten glimrer med sitt fravær. Da Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund eksisterte, innrømmet de gjerne at idretten ikke gjør nok for synshemmede, men de har ikke rammebetingelsene for å kunne gi tilbud. Siden har det ikke blitt bedre.

Hva skal til for at flere synshemmede kvalifiserer seg til Paralympics i 2012?