Høsten kommer og sola forsvinner. Dermed dukker det opp diverse steder der man kan få ekstra “sol”. Men jeg blir ikke brun og blid av den grunn!
For meg som har albinisme, blir jeg absolutt ikke brun. Jeg har aldri blitt det og kommer heller aldri til å bli brun. Skulle jeg derimot forsøke, blir jeg bare rød og syk, ikke brun og blid. En dag da jeg gikk i barnehage, tok de oss alle med på stranden en solfylt ettermiddag og der satt jeg i sanden i bar overkropp. Om kvelden hjemme klaget jeg på vondt i ryggen og den var ildrød. Jeg kastet opp og gikk ikke i barnehagen dagen etterpå. Det var ikke greit å være barnehagetante da.
Hvorfor er det slik i vårt samfunn at det er positivt å være brun? (Så lenge du ikke heter Mohammed, vel å merke!). I gamle dager var det faktisk status å ikke være brun, fordi da hadde man ikke fysisk arbeid ute.
Er det slik at man blir blid av å være brun?
Rasisme!
One Comment