Skip to content

En flott flydag?

Selv om Island forsöker igjen å få verdens oppmerksomhet vekk fra gjelden, valgte jeg idag å trosse Askeskyen med en dagstur til Köbenhavn på jobbreise. Gardermoen i 06.30-tiden var en sann fornöyelse. Ingen mennesker, ingen kö og lavt stöynivå. Jeg tenkte for meg selv der jeg puttet saker tilbake i lommene mine etter sikkerhetskontrollen at dette var jo en perfekt flydag! Masse mannskap ute, men veldig få som flyr. Da er jo servicen faktisk ganske bra, også i vesle Norge.

(Continued)

Mer enn bare størrelsen teller

Hvilken skjermforstørrer er best? Jeg er i ferd med å kaste ut Zoomtext som suger med nettleseren og musikkstreaming, men hva bør jeg velge istedet? Hjelp!

Som sterkt svaksynt sparer jeg mye krefter og energi på forstørrende programvare på PC-en min. Selv om det er mulig å gjøre mange tilpasninger i Windows, er det noen programmer man ikke kan styre. Med litt ekstra programvare gjør det hverdagen min mye enklere, både hjemme og på jobb.

Men hvilken programvare er best? Lenge har jeg sverget til Zoomtext. Dette har fungert nokså bra og produsenten AiSquared har kommet med omtrentlig månedlige oppdateringer som har stort sett fungert bra. Noen små irriterende svakheter finner man alltid, men i det siste er det noen større problemer jeg virkelig sliter med.

I mange år har jeg sverget til Opera som nettleser. Den var først ute med masse bra funksjonalitet og har vært bra på eksmepelvis faneark, forstørring av bilder og  hurtigtaster. Da jeg imidlertid nylig oppgraderte fra versjon 10.10 til den nyeste 10.51, begynte Zoomtext å slite. Musepekeren responderte veldig tregt og alle bevegelser i skjermbildet var hakkete. Visstnok har Opera byttet til en ny måte å tegne skjermbildet på (Vega) og jeg gjetter på at dette er årsaken til at Zoomtext går rett i kjelleren. Løsningen er enten å kjøre Opera uten Zoomtext eller å nedgradere tilbake til versjon 10.10, noe som jo er litt ukult.

Neste skuffelse var Zoomtext og den nye norske streamingtjenesten Wimp. Flere venner har skrytt hemningsløst av tjensten, og som betalende Spotify-bruker, måtte jeg jo teste dette. Wimp-softwaren er utviklet på Adobe Air plattformen. Her opplevde jeg samme problemene som med Opera der Zoomtext responderte ekstremt tregt og programmet var dermed vanskelig å bruke. Attpåtil bestod mye av grensesnittet av relativt liten tekst, slik at jeg ikke klarte å bruke programmet overhodet.

Jeg har også sendt flere support-henvendelser til Ai Squared. Om Opera skriver de at “ZoomText should not be compatible with Opera. ZoomText is normally only compatible with Internet Explorer or FireFox.” Jaja, jeg kunne jo kaste ut Opera til fordel for FireFox, selv om jeg egentlig ikke har lyst.

Om problemene med Wimp og Adobe Air, skriver supporten på Ai Suared: “Unfortunately ZoomText is not really compatible with Adobe Air as well. I do not have any kind of workaround for it. This is something that needs to be looked at by development. Sorry. Thanks.”

Dermed er Zoomtext en het kandidat for plenen utenfor vinduet her. Så akkurat nå kjører jeg på en 30-dagers testversjon av forstørrelsesprogrammet Lunar. Dette fungerer foreløpig utmerket med både Opera 10.51 og Wimp!

Hvilket forstørrelsesprogram er best? Noen andre som har erfaringer?

Synstolket film på NRK1

Tatt av kvinnenDet er gøy å se film. Men det er ikke alltid like lett å få med seg de visuelle detaljene, og opplevelsen blir redusert når man ikke får med seg hele handlingen. Nå viser NRK1 “Tatt av kvinnen” med synstolking. Filmen vises for alle på NRK1 den 30. desember kl. 15.30.

Første gang jeg så en film med synstolking, var under Paralympics i Barcelona i september 1992. Den gang var det en gammel svart-hvitt film jeg ellers aldri hadde sett, og opplevelsen var vel deretter.

Men så, for ikke så lenge siden, kom Karianne hjem fra England med en liten haug DVD filmer som hadde eget lydspor med synstolking. Hun hadde besøkt RNIB og lært om Audio Description. Første filmen vi så var “Brokeback Mountain”. Denne filmen så jeg først med synstolking, og synes dette fungerte ganske greit. Men når jeg en uke senere skulle se samme filmen uten synstolking, oppdaget jeg hvor utrolig mye jeg ikke fikk med meg likevel!

Neste var Pixar-filmen “Cars” (“Biler” på norsk). En litt annen film som jeg først så uten synstolking før jeg så den med synstolking etterpå.

Inntrykket jeg sitter igjen med er at jeg fremdeles setter pris på filmer uten synstolking. Men jeg er veldig overrasket over hvor mye mer jeg får ut av en film med synstolking! Veldig mange detaljer er visuelle, både med ansiktsuttrykk, hvem som er hvem og mindre detaljer som har stor påvirking på handlingen.

Det er veldig bra Helse og Rehabilitering, Blindeforbundet og MediaLT har fått dette til, og at NRK1 viser en god film med synstolking!

Altså: Opplev synstolking selv på NRK1 den 30. desember kl. 15.30! Hva synes du?

Brun og blid?

Inngangen til Brun og Blid ved Bislett

Inngangen til Brun og Blid ved Bislett

Høsten kommer og sola forsvinner. Dermed dukker det opp diverse steder der man kan få ekstra “sol”. Men jeg blir ikke brun og blid av den grunn!

For meg som har albinisme, blir jeg absolutt ikke brun. Jeg har aldri blitt det og kommer heller aldri til å bli brun. Skulle jeg derimot forsøke, blir jeg bare rød og syk, ikke brun og blid. En dag da jeg gikk i barnehage, tok de oss alle med på stranden en solfylt ettermiddag og der satt jeg i sanden i bar overkropp. Om kvelden hjemme klaget jeg på vondt i ryggen og den var ildrød. Jeg kastet opp og gikk ikke i barnehagen dagen etterpå. Det var ikke greit å være barnehagetante da.

Hvorfor er det slik i vårt samfunn at det er positivt å være brun? (Så lenge du ikke heter Mohammed, vel å merke!). I gamle dager var det faktisk status å ikke være brun, fordi da hadde man ikke fysisk arbeid ute.

Er det slik at man blir blid av å være brun?

Rasisme!

Tung start på bolighøsten

Nå har vi sett etter ny bolig siden nyttår uten å klare å kjøpe noe. Etter noen harde budrunder, fatter jeg ikke at boligprisene virkelig skal være på vei nedover.

E24.no skrev på mandag at det er en tung start på bolighøsten, og det var det virkelig for meg også! Ikke fordi jeg sliter med å selge en bolig, men de boligene jeg legger inn bud på blir solgt for så altfor mye. For andre gang la jeg på mandag inn bud på 500.000,- kroner OVER takst på en halvpart av en tomannsbolig i samme veien, men likevel er det andre som har vunnet budrunden!

Heldigvis har vi ikke noen bråhast med å flytte. Heldigvis har vi ikke solgt leiligheten vår før vi kjøper noe nytt. Det er veldig godt å ikke ha et press om å kjøpe, selv om det medfører noe usikkerhet rundt hva vi har av penger til å kjøpe for. Eksisterende leilighet tror jeg er rimelig (?) lettsolgt og risikoen for ikke å selge opplever jeg som langt mindre enn å måtte kjøpe noe man ikke har lyst på eller flytte flere ganger.

Har vi satt oss for store krav? Er husene vi har sett på taksert altfor lavt? Har folk for mye penger for tiden?

Ja, det ser nok slik ut…

Så, når vil vi merke noen langvarig nedgang i boligmarkedet? Og når kan vi få kjøpt en flott nytt hus for vår nye familie?

Hvorfor så få synshemmede toppidrettsutøvere?

I årets Paralympics i Beijing (6. – 17. september) er det kun en eneste utøver fra Norge som er synshemmet, Anne Cecilie Ore. Hvorfor er det ikke flere synshemmede som er med i aktiv toppidrett?

Fra miljøet for synshemmede generelt og fra idretten goalball der jeg selv har vært meget aktiv, ser jeg at det er viktig det finnes kunnskap om hvordan man kan lære og drive idrett som blinde og svaksynte kan delta i. Hvordan skal vi sikre at Norge har tilstrekkelig kompetanse på dette området i fremtiden? Hvordan kan vi sørge for å ha tilstrekkelig innflytelse når noen bestemmer hva som er best for vår gruppe?

Da jeg deltok i Paralympics i ’92, var vi 6 synshemmede utøvere, i Paralympics i Athen var det bare 3, og i år er det altså bare én. Skyldes dette en manglende forståelse av synshemmedes behov og utfordringer eller er det en bedre forklaring?

I brosjyren Idrett for funksjonshemmede i Norge skriver Norges Idrettsforbund “NIF har gjennom sine 56 særforbund ansvaret for å organisere idrett for funksjonshemmede”. Noen av disse tar et aktivt ansvar med noen sporadiske tilbud, men tilbudet totalt sett mangler og toppidretten glimrer med sitt fravær. Da Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund eksisterte, innrømmet de gjerne at idretten ikke gjør nok for synshemmede, men de har ikke rammebetingelsene for å kunne gi tilbud. Siden har det ikke blitt bedre.

Hva skal til for at flere synshemmede kvalifiserer seg til Paralympics i 2012?

Glad jeg ikke bor i Tanzania!

Som albino er jeg veldig glad jeg er født og oppvokst i Norge! Ikke bare er det behagelig lite sol her, lett tilgang på effektiv solkrem, men antall overtroiske trollmenn er betryggende lavt!

VG skrev for en stund tilbake at overtroiske afrikanere selger albino-kroppsdeler for hell og lykke. Det siste året er minst 19 personer drept, blant dem flere barn. BBC skriver om at 25 personer med albinisme har blitt drept og at Tanzanias forening for albinisme beskylder regjeringen for å lukke øynene for albinodrapene. Nå finnes det også en gruppe på Facebook i protest. Her er et innslag om temaet laget av AlJazeera English:

Jeg er veldig glad i å reise, men jeg tar neppe turen til Tanzania med det første!

Jeg vil også lese sanntidsskiltene!

Høytsvevende skilt på Aker Brygge

Høytsvevende skilt på Aker Brygge

Ruter har et supert system for sanntidsinformasjon som viser når neste trikk eller buss kommer. Inntil nylig hadde de flotte lysende skilt i hodehøyde som viste antall minutter igjen. Nå blir disse byttet ut med høytsvevende elektroniske tavler som er vanskelige å se.

Som sterkt svaksynt kan samfunnet være glad jeg ikke kjører bil. Dette medfører en god del praktiske utfordringer for meg. Derfor har jeg bosatt meg midt i en stor by med godt utbygd kollektivtansport, Oslo. Trikk og buss har blitt mye mer tilgjengelig etter at Sporveien innførte SIS – Sanntids Informasjonsystem. Lysende tall på hver holdeplass over eller ved siden av rutetabellene fortalte hvor mange minutter det var til en gitt linje kom. Disse tallene hadde en sterk gulfarge på svart bakgrunn som ga god kontrast. I tillegg var skiltene montert så lave at man kunne gå helt inntil tallet for å lese antall minutter som gjenstod.

Men hva skjer nå? Ruter bytter ut disse flotte skiltene med lystavler som henger mye høyere og der den nederste linjen ruller for å kunne vise mer informasjon. Bokstavene og tallene er mindre enn før med det resultatet at jeg ikke klarer å se hva som står på disse skiltene. Og hva er begrunnelsen til Ruter for å gjøre dette? Jo, for å gjøre skiltene lettere å se! Logikken svikter for meg.

NSB og ombordtillegget

NSB sier de får for få klager på sine billettautomater til at de gidder gjøre noe med dem. Resultatet er at vi som ikke klarer å bruke disse automatene, enten må krangle med konduktøren om vi ser dårlig nok eller betale et ekstra ombordtillegg på kr. 20,- for hver reise.

NSB må lage systemer som er universelt utformet slik at alle i samfunnet kan benytte dem. Og når de ikke gjør dette, må de fjerne det ydmykende ombordtillegget.

Si ifra du også til NSB om hva du mener! Det tar deg bare et par minutter og kan virkelig bety en stor forskjell for mange:
http://www.nsb.no/om_nsb/kontakt_oss/.